Søk

Bente Teigen Gundersen

Text & Translation

Kategori

Spania

Stemmer frå sør

monark

I had such a wonderful time translating these two wonderful and suggestive plays into Norwegian.

Novedad de Anne Holt en español

«El hijo único» de Anne Holt es la última novela negra traducida por Mariano González Campos y Bente Teigen Gundersen.

Anne Holt: El hijo único (Colección Roja y negra, Penguin Random House, Barcelona 2014)
Anne Holt: El hijo único (Colección Roja y negra, Penguin Random House, Barcelona 2014)
Los noruegos tenemos la costumbre de leer novelas negras en Semana Santa. Tras un largo día sobre los esquís, nos acurrucamos al calor de la chimenea en nuestra cabaña y disfrutamos una historia policíaca. Pon un «påskekrim» (crimen de Pascua) en tu vida este año!

Sale a la venta el 10 de abril 2014
Reserva tu ejemplar:
Anne Holt: El hijo único

Fløymande samtidsdrama

Eg er med som omsettar i prosjektet Contemporary Theatre Speaking (CTS). CTS er eit utveksllingsprosjekt kor norsk og spansk samtidsdramatikk møter kvarandre. Skodespela «Mery Monark» (Ana Fernández Valbuena) og «Sjelen min et annet sted» (José Manuel Mora) vart framsynte på Dramatikkens hus i mars. I mai kjem skal Jon Fosse og Marit Tusvik på scena i Madrid.

Les omtale av skodespela: «Eg har ei elv inni meg, ho fløymer over».
Stemmer fra sør
Intervju med Jon Fosse i El Pais

Skyggedød på spansk

Lo que esconden las nubes oscuras, Anne Holt (Editorial Roca, 2013)
Lo que esconden las nubes oscuras, Anne Holt (Editorial Roca, 2013)

Anne Holt sin siste roman Skyggedød er no ute i spansk språkdrakt. Romanen har fått tittelen Lo que esconden las nubes oscuras på spansk og er utgjeven på forlaget Roca i Barcelona.

Skyggedød er det femte og siste frittståande bind i serien om Inger Johanne Vik og Yngvar Stubø.  Serien er omsett til 25 språk, og selt i fleire millionar eksemplarar over heile verda.

Bente Teigen Gundersen og Mariano González Campos har omsett romanen til spansk.

Om Skyggedød
Kjøp boka på spansk
Også tilgjengeleg som e-bok

Hår og avokado, baby!

Madrid skyline
Image via Wikipedia

Det fins så mange språklege nivå! Eg sluttar aldri å undre meg over dette med språk, og av og til er eg er nesten like entusiastisk når det gjeld språk som Jostein Gaarder er når han snakkar om filosofi og kvantefysikk. Viss ein er litt vaken og merksam kjem ein opp i utruleg mange festlige språklege situasjonar sånn til dagleg.

Folk frå Madrid er kjende for å vere både «castizos» og «chulos». Ifølgje ordboka (den vesle blå) er castizo eit adjektiv som tyder «av ren avstamning, ren, ekte, fullblods- (også overført); (overført) vaskeekte.» Chulo er ifølgje same vesle blå ordbok: «1 adj. sjarmerende, morsom, vittig; freidig, frimodig, frekk; stilig, flott, fin; un sombrero ~ en sveisen hatt;
2 m mann fra det brede lag med en frekk, freidig opptreden; medhjelper ved tyrefektning; (populært) hallik.»

Eg har ofte treft på castiz@s og chul@s (diverre ikkje så ofte i tydinga «medhjelper ved tyrefekting», sjølv om ein kanskje skulle tru det når ein er i det meir sydlege Europa). På grønsaksmarknaden til dømes. Dei er både menn og kvinner, ofte litt opp i åra. Eit av kjenneteikna er at dei kallar deg (les: kunden): cariño (elskling), tesoro (skatt), himmel (cielo) eller guapa (vakker kvinne). Dei invaderer altså kunden sin private sfære totalt. Dette kan vere litt vanskeleg å takle for oss trauste nordmenn, men det har no sin sjarm.

-Qué te pongo hoy, cariño? (Kva skal det vere i dag, elskling?)

-Øhhhm, fire Golden Smith-epler, takk! Og to avokadoar.

-Enseguida, cielo! (Straks, «himmel»!)

For litt sidan var eg hjå den nye frisøren min, ei relativt ung, überkul og særs vaskeekte dame, med rastafletter, piercing i underleppa, mørk, nesten sexy stemme. Frå dag ein har me vore svært så nære, det er kyss og klem og «elskling, kva skal me gjere i dag? Vaske, føne, stusse litt? Kjempegreier det, skatten min.»

Å gå til frisør eller på grønsaksmarknaden er ein av dei mest lærerike aktivitetar ein omsettar kan halde på med, om han er interessert i språklege nivå og mellommenneskleg samkvem.

Heilt i stampe

Språkvitskapen utviklar seg i ein rasande fart om tida, og dette gjeld blant anna maskinoversetting. Eg sporer ei viss redsle for yrkesframtida til omsettarane når eg les bloggar og innlegg på diverse nettstader. I dag kan jo kven som helst vere omsettar med litt skuletysk i bakhovudet, ein liten laptop på fanget og eit trådlaust nettverk; for me har jo revolusjonære Google Translator, no også som applikasjon til iPhone, iPad og iPod Touch! The Future is Now.

Det er så mangt ein kan bruke fritida si på. Nokon joggar, andre drikk øl. Andre igjen pussar opp heimen, ser på ski-VM eller reiser på hytta. Språkleik er muligens undervurdert som fritidssyssel, men du verda så kjekt det er!

På eit horehus (bordell, sauna, whiskybar, club -kjært barn har mange namn, særleg på spansk) like ved sida av stamrestauranten vår i middelhavsbyen kor svigerfar har sommarhus fryda eg meg over dette skiltet på spansk, mens eg kosa meg med ein herleg lunsj med frityrsteikt akkar, kvitløksmarinerte kongereker, blekksprut med paprikasaus og eit iskaldt glas kvitvin:

Llamar al timbre (ring på dørklokka). Greit nok det! Men bordellet hadde òg ei engelsktalande målgruppe såg det ut til, og hadde difor omsett skiltet til engelsk: To call stamp (sic!) No veit eg ikkje om eg kan halde Google Translator ansvarleg for denne merkverdige språkkombinasjonen. Det kan òg vere ein språkmektig medarbeidar som står bak omsettinga. Kanskje har han eller ho brukt ei god gamal ordbok for alt eg veit.

Eg bestemte meg for å forske litt på Google Translator. Tenesta har betra seg enormt berre det siste året, og dei jobbar iherdig med å utvikle konseptet. Som omsettar trur eg faktisk dette kan bli eit nyttig verktøy for meg etterkvart. Men eg trur nok det vil vere bruk for oss rare filologar også i framtida. Prøv å omsette «Askeladden som kappåt med trollet» til eit språk du kan. Då skjønar du kva eg meiner, og får ein god lått på kjøpet.

Om å ta ein svensk ein i Spania

Maruja er ikkje berre ei halvhysterisk/-feit kvinne med rullar i håret (og chiffonskjerf, ja det stemmer tante Marit!) og stygg morgonkåpe. Det er òg eit kvinnenamn i Spania. Maruja Torres er ein særs oppegåande skribent og samfunnsdebattant. Kvar søndag les eg spalta hennar: «Perdonen que no me levante» i El País. Det siste bidraget hennar  «Hacerse los suecos, jamás» er eit viktig innlegg i integreringsdebatten som pågår over heile dette kriseramma kontinentet. Kanskje kjem eg til å omsette artikkelen til norsk ein av dagane, men som ihuga lingvist med litt over normal interesse for fraseologi MÅ eg berre sjå litt nærmare på uttrykket ho brukar i tittelen før eg klarar å gjere noko anna med livet mitt.

På norsk er det noko som heiter å ta ein spansk ein (ifølgje Norsk Ordbok «bløffe el. foreta seg noe frekt, især for å klare seg ut av en kinkig situasjon»). Spanjolane har på si side uttrykket hacerse el sueco som bokstaveleg omsett tyder «å gjere seg svensk». I overført tyding er det noko slikt som å late som ein ikkje forstår, ikkje få med seg noko. (Ifølgje  Spania sitt Kongelege Språkakademi kjem det frå det latinske ordet soccus (trestamme). Slik eg forstår uttrykket ligg det òg eit element av at ein heller ikkje er så veldig glup når ein gjer seg svensk. Kulturelle stereotypar (spanjolane er nokon skikkelige luringar og svenskane får ikkje med seg noko som helst) kjem att i språkbruken, og er eit forferdeleg spanande forskingsfelt som eg – heldigvis for deg kanskje – ikkje skal gå inn på her.

Eg har alltid trudd at uttrykket kom frå 60-talet då Spania opna diktaturdørene sine for nord-europeiske turistar. Langs Solkysten og andre kystar blei særleg svenske damer i små bikiniar lagt merke til av fyrrige Latin Lovers eller den iberiske machoen som han heiter lokalt. Eit kjenneteikn på den iberiske mannemannen er at han ofte heiter Manolo, er liten av vekst, har ein voldsomt hårete brystkasse og ikkje er spesielt god i engelsk. Som nordisk og blond kvinne har eg ofte måtte ta stilling til dette svenskekomplekset på forskjellige plan gjennom dei tjue åra eg har vore i kontakt med Spania. Det fins til og med ein eigen filmsjanger om fenomenet. Ein klassikar er Manolo La Nuit (1973) (Manolo (!) kva var det eg sa?). Her er mykje interessant historisk stoff og mykje sjølvironi. Eit blikk på Syden frå Syden sjølv.

Som sagt trudde eg uttrykket «å gjere seg svensk» kom frå den tida svenskane og andre turistar kom til spanske strender, tyrefektararenaen og kikka ned i paellagrytene for første gong og virka litt smådumme siden dei ikkje skjønte bæret av Manolo-engelsken, eller spansken for den saks skuld. Men då eg tok til å forske på saka, fann eg ein artikkel av Fernando Álvarez Montalbán som foreles i spansk ved universitetet i Uppsala. Forfattaren presenterer fleire forskjellige teoriar om opphavet til uttrykket. Dette er lesing for spesielt interesserte, eg ser det.

Poenget mitt er at det er kjekt å ta seg litt tid å tenke på alle dei spanande uttrykka me lirer ut or oss kvar dag. Nokon som veit eller har teoriar om kor det å ta ein spansk ein kjem frå?

Lag ei gratis nettside eller ein blogg på WordPress.com.

Opp ↑